Kamp

Fron Fotball - Lom/Skjåk 1

Tid: 

02/06/2016 - 19:30
Ferdig

Klasse: 

G16

Type: 

2.div

Bane/Sted: 

Kåja kunstgress

Lagleder: 

Jonny Tungen

Resultat: 

6-1

Målscorere: 

Simen Aasmundstad, Ole Anton Ringlund, Iver Stubbrud, Jean Kisamba, Joakim Hytten Bekkum og Marcus Mikkelsen.


Bunnsolid kamp mot Lom/Skjåk

Torsdag kveld hadde vi besøk av norddøler, da Lom/Skjåk tok turen til Kåja for å måle krefter med vårt G16 lag. I varmt, men skiftende sommervær, gjorde våre gutter en strålende fotballkamp og spilte i perioder motstanderen av banen. Og sluttresultatet 6-1 var faktisk litt flatterende, da Lom/Skjåk scoret på den ene av sine to sjanser, mens vi snudde på formelen og kunne minst hatt det dobbelte antall mål kontra de seks vi fikk.

I løpet av våren har vi på G14 og G16 jobbet med prinsipper for defensiv og offensiv struktur – eller samhandling med og uten ball i laget. Der målet med den defensive strukturen er å opptre kollektivt i presset, stenge av de farlige rommene (bakrom/mellomrom), vinne ballen i gunstige posisjoner – samt når vi vinner ball så skal vi være gode til å vurdere om vi skal kjøre en rask kontring når motstanderen er i ubalanse, eller roe ned og kjøre et etablert angrep der vi bearbeider motstanderen.

For å lykkes med dette er orientering i forkant (eller mer riktig «persepsjon»), altså alltid ha oversikt over medspillere, motspillere og rom på banen en individuell ferdighet som er viktig både defensivt og offensivt. Defensivt for å opptre riktig i den situasjonen du befinner deg i, for å jobbe riktig i lagets struktur og gjøre en god vurdering i det øyeblikket vi vinner ball. Offensivt for å få ned touch antallet, gjøre gode og trygge valg spesielt lavt i banen – og ikke minst få tempo på ball i den oppbyggende fasen.

Ved kontringer har vi fokus på at vedkommende som vinner ball skal være så orientert i forkant at han kan slippe ballen på en eller maks to touch til en spiller høyere i banen for å overspille motstanderens pressledd - samtidig som vi med stor løpsvilje skal angripe mange rom samtidig mellom midtbane og bakre firer, samt bak bakre firer, hos motstander.

Når vi ikke kan kjøre kontringer skal vi roe ned, gjerne ved hjelp av å trille ballen helt inn til keeper, og så sette et angrepsspill der målet er å få motstanderen ut av sin defensive struktur eller ramme om du vil, slik at vi får større rom å bruke på siste tredje delen av banen. Litt enkelt sagt så er ideen å flytte motstanderens spillere ved konstant trilling av ball, til vi får rom som gjør at vi kan angripe motstanderens mål med få effektive pasninger i lengderetning - som igjen skaper overtall for oss i mellomrom og mot/i bakre firer hos motstander.

De 4 viktigste fasene i et etablert angrep i vår filosofi er:

  1. Igangsetting av spillet, eller «Etableringsfasen».
    Dette inkluderer også egentlig vår defensive struktur, altså der vi jobber for å vinne igjen ballen fra motstander. Dette fordi at vårt mål er å kontrollere motstanderen også når vi ikke har ball, og derigjennom vinne ballen i gunstige posisjoner og ikke minst vite hva vi skal gjøre når vi vinner ball. Men mest av alt er det, hvordan rydder vi plass på vår egen banehalvdel, og får satt i gang vårt spill med fortrinnsvis keeper, stopper og sentral midtbanespiller («playmaker») involvert. Dette foregår på den tredjedelen på banen nærmest vårt mål, og i denne fasen skal vi spille med «nullrisiko» i våre valg og pasninger.
     
  2. Balltrilling, eller «Bearbeidingsfasen».
    Dette er fasen hvor hele vår midtbane involveres, samt backer – og hvor vi etter å ha fått satt i gang spillet søker å trille ballen fort både sidelengs og i lengderetning. Vi kaller den bearbeidingsfasen fordi vi forsøker å stå høyt og bredt for å strekke ut motstanderen, og med rask balltrilling bearbeide motstanderen slik deres defensive struktur/eller ramme sprekker opp - som igjen gir oss rom offensivt i banen på motstanderens banehalvdel. De skal ikke klare å forflytte seg fort nok om vi gjør dette bra nok, og derfor så klarer de etterhvert ikke å stenge igjen rommene. Ofte foregår dette på den midterste tredjedelen av banen, og i denne fasen spiller vi med minimal risk i våre valg og pasninger.
     
  3. Kreative pasninger og løp på siste tredjedel, eller «Gjennombruddsfasen».
    Den fasen starter når vi har klart å skape rom og bruke rom på siste tredjedelen av banen, altså nærmest motstanderens mål. Dette søker vi å få til med å skape overtall i mellomrommet (mellom midtbane og bakre firer hos motstander), noe vi skal ha oppnådd gjennom å ha gjort jobben vår i «Bearbeidingsfasen». Altså har vi fått motstanderen til å sprekke opp, og vi kan angripe de farligste rommene – altså angripe de stedene som gjør at vi får de største målsjansene. I denne fasen skal vi klare å angripe med tempo i ball, vi må ha mange samtidige løp som «styrter» inn i rommene foran, mellom og bak motstanders bakre firer – og ballfører må velge riktig valg mht hva han gjør med ball – og ballfører må her ofte vise fotballforståelse, kreativitet, klokskap – og på en måte tålmodighet til å slippe ballen til riktig spiller til riktig tidspunkt. Og merk at det er absolutt ikke hver gang at første bevegelse rundt ballfører er den bevegelsen som skal få ballen. Ofte er dette 10er rollen i internasjonal fotball, og ofte er det spillere som ser muligheter/rom som ingen andre ser – og som evner å variere mellom avslutning, veggkombinasjoner, stikkere i bakrom, utfordre 1-1, osv. Kalles gjennombruddsfasen fordi vi her skaper det endelige gjennombrudd, eller altså målsjansen. Og like viktig som å skape mange målsjanser, er det å skape målsjanser som er store og ofte gir uttelling i form av mål. Og i denne fasen må vi spille med stor risiko for å skape de målsjansene vi søker å få.
     
  4. Score mål, eller «Avslutningsfasen».
    Dette er den siste bevegelsen og den kliniske avslutningen. Få de riktige løpene inn foran mål, og bruke riktig teknikk og god timing på avslutningsøyeblikket. Handler altså om at når vi har gjennombrudd på kant, hvordan møter vi innlegget inne i boksen – hvordan beveger vi oss ift hverandre, hvilken fot avslutter vi med, hvilken teknikk skal vi bruke, skal det gjøres på en touch – eller skal det brukes flere touch. Eller kanskje får vi gjennombrudd på rundt 12-16 meter fra keeper, skal vi da vente ut keeperen, brukt kraft eller plassere, venstre eller høyre fot, osv. Setter store krav til avslutningsferdigheter, bestemthet i avslutningen og ikke minst hvor god oversikt har du over situasjonen når du havner i avslutningsøyeblikket. Evnen til å være klinisk og bestemt med tempo og fart, samtidig som du skal beholde roen i hodet er det viktigste her – i tillegg til at man får mye «gratis» ved å være godt orientert som sagt.

Så dette er våre grunnprinsipper i vår filosofi, uansett system og formasjon. Samtidig så er det viktig å huske på at dette kun på en måte er vårt rammeverk, eller vår guide til å hjelpe oss i vårt spill. Det aller viktigste er uansett at man har 11 spillere på banen som til enhver tid tar sitt ansvar og konstant er i bevegelse for å stenge av rom defensivt eller konstant i bevegelse offensivt for å skape/bruke rom. Så er det flere måter å spille fotball på, og jeg er gjerne med og diskuterer filosofi og enda bedre løsninger med de som har innspill på det. Det jeg ser med denne måten å gjøre det på, er at vi klarer å utvikle både kollektive og individuelle ferdigheter som kommer til nytte om noen av våre spillere vil fortsette sin fotballkarriere på et høyere nivå etter hvert.

Uansett så ville jeg i dette referatet bruke litt tid på å forklare hvilken filosofi vi jobber etter, fordi det som var mest feil i kampen torsdag var at kampen ikke ble filmet. Ja, jeg vet at det finnes bedre G16 lag enn Lom/Skjåk i verden, og ja jeg vet at alt var ikke perfekt og alt kunne gått enda raskere. Men jeg våger å påstå at det dere gutter gjorde i denne kampen er noe av det beste kollektive fotballspillet som har vært i Kåja, både defensivt og offensivt. Og jeg har sett så mye fotball, analysert så mye fotball, har sett så mange live kamper på alle nivåer, jobbet med topp fotballspillere, sett fotball på TV, har trent på dette – og jeg er 100% sikker på at det som dere gjorde i denne kampen ville sett nesten likedan ut mot langt langt bedre motstand. Og det fordi at måten dere gjorde det på var så bunnsolid, og nærmest etter læreboka.

Så forventer jeg ikke at vi skal få til dette hver gang, og det er ikke sikkert at vi gjør det i neste kamp en gang. Men håpet mitt er at vi ved å være bevisste på hva vi gjorde bra i denne kampen, har større sjanse for å gjenskape dette flere ganger. Og når vi har klart å gjøre det på denne måten flere ganger, da starter vi å etablere et basis spill i laget (både defensivt og offensivt) - og da blir det etter hvert vår «vane» å spille på denne måten – og da skal vi bli fryktelig vanskelig å hanskes med uansett motstand.

Så gjør jeg denne beskrivelsen over også fordi at jeg håper at dere som var på banen kjenner dere igjen i den, og skjønner hvorfor jeg mener vi var så gode i denne kampen.

  • Tenk over hvor ofte vi satte i gang spillet helt fra keeper i «Etableringsfasen».
  • Tenk over hvor ofte vi lyktes med «Bearbeidingsfasen» hvor vi klarte å få med backer, kanter og indreløpere i overtall mot midtbane og bakre firer hos Lom/Skjåk.
  • Tenk over hvor ofte vi følte at vi kunne kjøre full fart på kant, eller sentralt i banen mot bakre firer til Lom/Skjåk – og det med overtall - hvor vi fikk gjennombrudd og store skapte store målsjanser i «Gjennombruddsfasen».
  • Og når vi fortsatte å kjøre på det siste kvarteret, så var Lomværene helt tomme for krefter etter å ha løpt imellom i en time. Som en kunnskapsrik fotballtrener sa etter kampen; «Lom/Skjåk var ikke så verst de, når de fikk låne ballen. Problemet var at de aldri hadde ballen».

Så kunne vi sikkert vært enda mer klinisk nøyaktig i både nest siste pasning og sjølve avslutningen – men dette er også en kunst som må læres. Og når vi skaper så mange overtallssituasjoner, hvor overtallene blir så voldsomme på en måte – så krever det faktisk å bli vant med å komme i disse situasjonene. Men det kommer, det er jeg helt sikker på. Som dere forstår så var jeg ekstremt fornøyd med kampgjennomføringen, og jeg velger ikke å fokusere på det enkelte mål i denne kampen – og hvordan de kom. Det var til tider en ren nytelse å se på, og jeg stod på sidelinjen med gåsehud over hele meg i perioder. Og det vanket rosende ord til dere både fra tilskuere, dommere – og ja til og med fra norddølenes sympatiske hovedtrener som sa at det var virkelig artig å se på dere. Det synes jeg var stort, for det har jeg aldri opplevd noen gang fra en Lomvær – og det etter 40 år med fotball i dalen.

Og samtlige 14 som var på banen leverte til de grader en god kamp. Og for å lykkes med det jeg forsøker å formidle som en filosofi over, så krever det at de som er på banen til enhver tid er villige til å jobbe beinhardt med beina, og ikke bare løpe nok - men også hurtig nok. Samtidig skal man være ekstremt konsentrert eller fokusert over 2x40 minutter – og det viktigste; man må være VÅKEN hele tiden. Man skal være orientert hvert eneste sekund man er på banen, og forberedt til enhver tid. Og hvis spillerne i neste kamp er like motivert, våkne og fokusert som de var denne kampen, så er jeg sikker på at vi lykkes en gang til. Men det kommer ikke av seg sjøl.

Det hører også med til historien at vi spilte med hele fem underårige fra G14 laget, med David Stormo (keeper), Sjur Sætre, John S Eide, Iver Stubbrud og Magnus Mikkelsen i store deler av kampen – alle spilte faktisk minimum en hel omgang. Og disse gjorde sine saker meget godt, og de fortjener all den ros de kan få for måten de utførte sine oppgaver på. De er virkelig gode, og siden jeg så langt i år har vært mest med G14 så skal dere vite at jeg er stolt over hvordan dere stod frem i denne kampen gutter. Velger allikevel å fokusere på G16 spillerne denne gangen, siden G14 spillerne har gjort dette før - og fått fortjent ros i tidligere G14 referater. Og G16 spillerne var også fantastisk gode denne kampen.

For å starte med våre stoppere, Jacob Almelid og Olav Lostad. De spilte stoppere på en måte som bare de beste Rosenborg årgangene har spilt. Ekstremt dyktige med ball, alltid god første touch i medtaket, nærmest null risiko i pasningsvalg samtidig som de kombinerer dette med å løse overgangen fra igangsetting til bearbeiding. Og for en ro i hodet, spesielt når vi vant ball – og denne roen hadde vi sjøl om intensiteten i beina og spillet var høyt. En vanskelig, men utrolig god kombinasjon. Foran seg hadde de en Simen Aasmundstad, som i kampen fremstod som Kvikne’s svar på Nemanja Matić i Chelsea sesongen 2014/2015. I perioder helt fantastisk morsomt å se på, hvor Simen tok ned utspill på 60-70 meter på brystet for så dytte ball direkte igjennom første pressledd hos motstander. Alltid suverent orientert, og alltid bevisst første touch slik at vi fikk vendt spillet raskt nok til at motstanderen ikke rakk å forflytte seg. Og alt dette gjorde Simen i tillegg til å gjøre en strålende jobb som førsteforsvarer.

Men kanskje det som imponerte meg mest på en måte, var at ved et tilfelle mot slutten av første omgang så kommer Simen ut for å få drikke. Så sier jeg «Simen, kanskje…» Så rekker jeg ikke å si mer, før Simer fullfører setningen; «ja jeg vet det, jeg skal variere mer og ikke så bare slå rett frem i bakrom». Og det var det jeg var på tur til å si, altså at vi skulle variere litt mer ved å bruke mellomrom, ikke bare bakrommet på siste tredjedel. Sier litt om bevisstheten Simen har i spillet sitt, og fotballforståelsen som ligger til grunn for hans spill – et spill som virkelig kom til syne i denne kampen. Og sammen med Jacob og Olav, så var Simen etter mitt syn kampens beste spiliere sett over 2x40 minutter.

Men disse var på ingen måte unike i denne kampen, og andre øyne vil helt sikkert si andre var best – og det positive er at det har jeg full forståelse for. På høyre kant herjet Joakim H Bekkum med sin venstre back, med djupe og kloke løp som alltid ble startet i forkant og gjorde at vi gang på gang kom rundt og skapte store sjanser. Sondre Moshagen og Martin Kjørum dikterte vår venstre side, der vi stadig fikk satt opp 2 mot 1 og kom til gode innlegg både høyt og lavt i banen. Og det må være artig å spille back når både vår venstre og høyre back stort sett hele kampen befinner seg i angrep.

Og med Jean Kisamba så har vi en spiller, som spiller fotball som en brasilianer. Når Jean bestemmer seg for, det så ser vi en toppspiller i emning med fantastisk fysikk, balanse, spilleforståelse, gjennombruddskraft og nærteknikk. Og spesielt i andre omgang var Jean god, og det toppet seg da han gjorde alt på egenhånd og scoret på ekte brasiliansk vis – der han etter å ha forsert 30 meter med ball forbi alt som var av motspillere, tupper ballen på tåa rett over skuldrene på keeper. Sammen med Jean som indreløper på midtbane, jobbet Marcus Mikkelsen beinhardt i 2x40, både med ball og uten ball i laget – og fikk sin fortjente scoring da han fastsatte sluttresultatet til 6-1. Marcus tråkker til i hver eneste duell og dette sprer seg til hele laget. Offensivt er han konstant i bevegelse – noe som skaper uro hos motstanderen.

Og så kan jeg ikke unngå å nevne Ole Anton Ringlund. Ole Anton kom inn på vår venstre kant ved pause, og for en spiller Ole Anton er. For en som er glad i fotball, så er det utrolig morsomt å se denne type fotballforståelse og ballbehandling som Ole Anton har – det ser ut som det er bare morsomt for Ole Anton - der alt skjer som den naturligste ting i verden. Og det er ikke bare med ball i beina, for ved flere anledninger så starter Ole Anton sine kloke løp opptil to og tre trekk før han kan forvente å få ballen. En fotballbegavelse etter mitt syn.

Det ble mye skryt her, men det er så fortjent! Har lite å utsette på det vi gjorde denne kampen egentlig. Selvfølgelig kan vi gjøre ting enda mer nøyaktig, skape enda større trykk i spillet og vi kan særlig på siste tredjedelen bli mer «smarte og tålmodige» på en måte – uten at det går utover tempoet. Men vi skaper haugevis av sjanser og scorer seks mål – så hva skal man si.. Så håper jeg at dette ikke blir med denne kampen, men at vi er like ydmyke – samt fokuserte og intense – i spillet vårt i neste kamp. For det vanskeligste er ikke å gjøre det en gang, men det er å gjenskape prestasjonen gang på gang. Men hvis vi vil nok - alle mann alle - så er vi i hvert fall gode nok fotballspillere til å gjøre det. Det beviste vi denne torsdagskvelden i Kåja.

Startoppstilling:

David Stormo

Sjur Sætre  –  Jacob Almelid  –  Olav Lostad  –  Sondre Moshagen

Marcus Mikkelsen  –  Simen Aasmundstad  –  Jean Kisamba

Joakim H Bekkum  –  Magnus Mikkelsen  –  Martin Kjørum

 

Innbyttere:

John Eide fra 40 min.
Iver Stubbrud fra 40 min.
Ole Anton Ringlund fra 40 min.